De beste klærne

Når Gud gir oss troen på Jesus, gjør Han det som overrasker oss. Han henter en kledning som alt er ferdig, som har ligget ferdig hele tiden. Ja, Gud kaller det den beste kledningen eller de beste klærne. Hva er dette?

La oss lese fra Lukas 15,11-32:

Og han sa: En mann hadde to sønner.

Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade.

Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.

Denne lignelsen er den siste av tre lignelser Jesus forteller for å fortelle om Guds og Jesu sinnelag for syndere i Lukas 15. Kapittelet begynner med årsaken til at Jesus forteller disse. Det står at alle tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre ham, mens både fariseerne og de skriftlærde knurret seg i mellom fordi at Jesus ville holde seg nær til dem og spise hos slike dårlige mennesker. I denne lignelsen ser vi Guds nådige sinnelag for begge disse gruppene av mennesker som var rundt Jesus og hørte Guds ord.

De to sønnene er bilde på disse. Den yngste sønnen er et bilde på mennesket som synder og den eldste et bilde på den kristne som er vel ansett av mennesker, lever et liv som andre synes er forbilledlig, men som i sitt hjerte er selvrettferdig. Begge disse mennesketypene trenger Guds nåde, trenger å omvende seg fra sine gjerninger og sine tanker og vende seg til Jesus.

I dag hadde jeg lyst til at vi skulle fordype oss i den yngste sønnen og det han kan lære oss.

Her hører vi altså om den yngste sønnen. Han synes det ble for kjedelig hjemme. Han fikk med seg sin del av arven og gikk for å prøve lykken i verden i stedet. Han dro til et land langt borte. Her festet han mye og levde et løssluppent liv. Snart var hele arven brukt opp. I tillegg ble det sult i landet og han måtte til slutt spise den samme maten som grisene han passet på for ikke å dø av sult. Men dette ble han heller ikke mett av.

Slik er det for mange som velger verden istedet for samfunnet Gud og med de kristne. Det kan være tydelig ved at de bryter samfunnet med de kristne og lever åpent som et verdens menneske. Eller det kan være mer skjult for mennesker. Tilsynelatende er alt i orden, men på innsiden lever hjertet i synd uten å ta oppgjør. Dette kan også være at de i sin travelhet og bekymringer tjener andre guder i sitt hjerte, uten å leve helt for Jesus. Alt dette kan sies å leve borte fra Farshuset, å leve i et liv langt borte fra et godt felleskap med vår Frelser og Herre. Man bruker opp arven, dvs man lever et liv som gjør den Hellige Ånd sorg og som til slutt vil føre til at man ikke lenger er et Guds barn. Arven er oppbrukt, og man begynner å fylle seg med mer åndelig søppel og grisemat. Dårlige bøker, dårlige filmer, dårlige venner, dårlige TV serier, dårlige ting på internett. Denne grisematen gjør deg ikke mett!

Gud kaller et menneske tilbake til seg selv på mange måter ved sin Ånd og ved sitt Ord. Det kan f.eks være ved en kristen bror eller søsters vitnesbyrd. Da kan den yngste sønnen komme til seg selv. Han innser at livet er dårlig og at han er langt hjemmenfra, at han ikke lenger er en kristen. Så lengter han tilbake til det gode felleskapet han hadde hjemme hos Far og med de andre kristne. Dette blir mer enn en bare en tanke. Han vender seg om fra det dårlige livet og prøver å forbedre seg. Han vil være en tjener. Han vil ta seg sammen. Han vil bekjenne for Gud at han har syndet. Dette er planene og han begynner å sette de ut i livet. Han begynner på veien hjem.

Selvforbedring, anger og syndsbekjennelse er veien han går på. Men selv om dette er nødvendig for at sønnen kan komme hjem, vil han aldri komme fram til Farshuset på denne veien. Det er nødvendlig å bryte med synden på denne måten, men man kommer ikke frem på denne veien. Faren vet at dette ikke vil føre gutten hans hjem. Han har sett etter han hver dag siden han forlot hjemmet. Kommer sønnen min snart hjem? Derfor nå han ser sønnen sin på vei hjem, men ennå langt borte, løper Far (ja vår hellige gode Far i Himmelen gjør dette) sønnen i møte. Han kaster seg seg rundt halsen på ham og kysset ham. Dette gjør Gud når evangeliet får gjenklang i en synders hjerte. Kom til Jesus akkurat slik du er! Kom nå, kom, selvom du ikke har fått skikk på livet ennå. Selv om du ikke angrer nok, selv om du strever med mange synder ennå! Kom og hør;

Nå vel, alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger har, kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! Hvorfor veier dere ut penger for det som ikke er brød og deres fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på meg! Så skal dere ete det gode, og deres sjel skal glede seg over de fete retter. Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve. (Jes 55,1-3a)

Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han vil gjerne forlate alt. (Jes 55,7)

Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. (Jes 53,5)

Kom! For alt er ferdig. Det er ikke noe mer du kan gjøre for å tilfredstille Gud. Du bare tretter Gud med dine egne gjerninger.

Dette kom som en overraskelse på sønnen. Han hadde glemt hvordan Guds hjerte var. Gud elsker å forbarme seg over syndere, Gud elsker å tilgi en synder som vender om fra synden. Gud vil gjerne tilgi. Det er fest i himmelen når en synder vender om. Tenk å få glede Den Høyeste Gud. Det gjør du når du tror at Gud har tilgitt deg dine synder for Jesu skyld. Du trenger ikke streve mer. Jesus har betalt for 2000 år siden for dine synder, med sitt eget dyrebare blod på Golgata. Jesu blod er den eneste betalingen for synder som Gud godtar. Vil du godta det også?

Men Gud stopper ikke med det. Nei, sønnen blir ennå mer overrasket. Da han begynner å bekjenne syndene sine, sier Gud ikke noe på det. Nei, han lar han bekjenne alle sine synder. Gud gir han rett i at sønnen ikke i seg selv er verdig til å være et Guds barn. Ingen er verdige til det i oss selv. Men før sønnen rekker å si at han vil være en tjener, så gjør Gud det som igjen overrasker. Han henter en kledning som alt er ferdig, som har ligget ferdig hele tiden. Ja, Gud kaller det den beste kledningen eller de beste klærne. Hva er dette? Bibelen sier det slik;

Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg. (Jes 61,10a)

Og en av de eldste tok til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de lange hvite kappene – hvem er de? Og hvor er de kommet fra? Jeg sa til ham: Herre, du vet det! Og han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. (Åp 7,13-14)

Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet. (Kol 3,3-4)

Dette er den beste kledningen. Det er Jesu fullkomne liv. Det er fullbrakt. Alt som skal gjøres, er gjort. Jesu liv var uten synd, han gjorde bare godt og bare det som Gud ville. Jesu liv var Gud til velbehag. Dette er min sønn, den elskede, som jeg har behag i, vitner Gud om Jesu liv. Jesu liv kan bestå innfor Guds øyne. Ja, det er velbehagelig for Gud. Jesu liv, er selve Rettferdigheten. Det finnes ikke noen annen rettferdighet som holder den standard Gud krever. Ditt og mitt liv, uansett hvor vellykkede eller mislykkede vi synes vi er som kristne, er skitne klær. Det holder ikke for Gud.

Derfor har Gud den beste kledningen klar. Den er ferdig for deg å kle deg med. Det er Jesu liv, Jesu rettferdighet. Den vil han kle deg med. Det er en strålende kledning, høytidsklær, en festdrakt uten like. Gud ser på deg, og blir glad, når du er kledd i denne kledningen. Denne kledningen har du, når du tror dette. Tror du at Jesu liv gjelder som ditt liv? Tror du at Jesu rettferdighet er din eneste rettferdighet? Da har du den beste kledningen. Da har du Guds velbehag og er Guds elskede barn.

Da får du mer. For de som har de skal få, men de som ikke har, skal bli fratatt det lille de enn måtte ha. Har du den beste kledningne får du også ringen. Dette er Den Hellige Ånd i ditt hjerte, barnekårets Ånd, som gjør at vi roper Abba, Far! Ånden som vitner med vår ånd at vi er Guds barn (Rom 8,15-16). Det er frelsesvissheten.

Videre får du sko på føttene. Det er bedre å gå med sko, enn uten sko. Føttene er bilde på den kristnes liv, vår vandring med Gud. Skoene er tegnet på kraften til helliggjørelse som vi får når vi har frelsesvisshet og frelsesfryd. Når vi vet at vi er Guds barn for Jesu skyld. «Gleden i Herren, er deres styrke». Skoene er styrken til et hellig liv.

Rekkefølgen på gavene er viktig. Først får du den beste kledningen. Du får tro at du eier Jesu liv og rettferdighet som din rettferdighet. Dette gir frelsesvisshet ved Åndens vitnesbyrd i hjertet (ringen). Dette gir glede og kraft til nytt liv (sko på føttene).

Å, om vi i dag kan få se dette på nytt igjen!

Gud er god!