Om de 10 bud
276. Hva sier Gud om alle disse bud?
Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som straffer fedrenes synder på barna i tredje og fjerde ledd av dem som hater meg. Men mot dem som elsker meg og holder mine bud, gjør jeg godt i tusen ledd.
2 Mos 20:5, 6.
Hva vil det si?
Gud truer med å straffe alle som bryter disse bud. Derfor skal vi frykte for hans vrede og ikke gjøre imot dem. Men nåde og alt godt lover han til alle dem som holder disse bud. Derfor skal vi også elske ham og stole på ham og villig følge hans bud
277. Hva er det korteste innhold av disse ord?
To årsaker, som skal bevege oss til å holde Guds bud eller til å sky det onde og gjøre det gode.
278. Hva er den første årsaken?
Guds rettferdige vrede og nidkjærhet, som truer med å straffe alle som med vilje overtrer hans bud.
279. Hva er den andre årsaken?
Guds faderlige nåde og barmhjertighet som lover å gjøre godt mot dem som holder hans bud.
280. Hva er overtredelse eller synd?
Alt det som strider mot Guds bud, som nylig er forklart.
281. Hvor mange slags er synden i alminnelighet?
To slags, den arvelige og den gjørlige.
282. Hva er den arvelige synd?
Naturens dype fordervelse og tilbøyelighet til det onde, som vi lærer om i det tiende bud.
283. Hvorfor kalles den arvelig?
Fordi den er oss medfødt som en ond arv fra Adam.
Rom 5:12. Synden kom inn i verden ved ett menneske.
Salm 51:7. Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har unnfanget meg i synd.
284. Hva er gjørlig synd?
Alle onde tanker, ord og gjerninger, som lik onde frukter skyter fram av arvesyndens onde rot.
285. Er det likeså vel synd å forsømme det gode som å gjøre det onde?
Ja, det er sikkert.
Jak 4:17. Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
286. Hvor mange slags er den gjørlige synd?
To slags, skrøpelighets-synd og ondskaps-synd.
287. Hva er skrøpelighets-synd?
Når en sann kristen, som av hjertet er alle syn- ders fiende, feiler fordi han ikke vet det er synd, ikke har tenkt seg om, blir overilt eller lignende. Men han merker straks sin synd ved Åndens tukt i samvittigheten, angrer hjertelig, ber Gud om tilgivelse og streber enda mer etter å bedre seg.
Gal 6:1. Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd.
Jak 3:2. Vi snubler alle i så mangt.
1 Joh 1:8.
288. Hva er ondskaps-synd?
Når et menneske med vitende og vilje og vel- behag gjør det onde eller lar være å gjøre det gode og fortsetter med det.
1 Joh 3:8–10. Den som gjør synd, er av djevelen. For djevelen synder fra begynnelsen. Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes. Hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.
Joh 8:34. Pet 3:3. 4 Mos 15:30.
289. Er det viktig å vite forskjellen mellom skrøpelighets- og ondskaps-synd?
Ja, meget viktig. Kjenner en ikke denne forskjellen, kan det føre til farlig sikkerhet, eller til unødig engstelse.
290. Hvordan kan det føre til sikkerhet?
Slik at den som lever i ondskaps-synd, trøster seg med at alle mennesker er syndere.
291. Er det ikke sant at alle er syndere?
Jo, det er sikkert, men det er stor forskjell, som før er forklart.
292. Si meg denne forskjell med andre ord, fordi saken er så viktig!
Forskjellen er så stor som på natt og dag.
Guds barn har vel svakhets synd, føler synd, lider av synd, blir overrumplet av synd mot sin vilje, og de avlegger daglig mer og mer sine syndige feil og mangler, som er meget smertelige for dem. De lar seg lede av Den Hellige Ånd og strekker seg mot fullkommenheten.
Men verdens og djevelens barn gjør synd med vilje, gleder seg i synden, ja, synder på nåde. De lar altså kjødet få herske, og derfor skal de dø.
293. Gjør da et Guds barn aldri noen ondskaps- synd?
Nei, en som er født på ny og lever i nådestanden, kan umulig synde av ondskap. Hvis han derimot faller ved å gjøre synd med vilje, så er han ikke lenger et Guds barn.
1 Joh 3:9. Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.
* 294. Men vil da ikke Guds barn bli fordømt på grunn av de synder og feil de ennå har?
Nei, slett ikke. Vel fortjener deres minste synder fordømmelsen, men Guds barn går fri fordi de lever i samfunn med Kristus.
Rom 8:1,4. Så er da nå ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. – som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
295. Skader da ikke skrøpelighets-synd en kristen noe?
Jo, den forminsker nåden, hindrer den sønnlige ånds dristighet i omgang med Gud. Slik kan den føre til at vi faller i ondskaps-synd.
296. Hva virker ondskaps-synd?
Den fordømmer alle dem som elsker den, og setter et sørgelig skille mellom Gud og dem, ja, gjør dem lik djevelen både her og i evigheten.
1 Joh 3:8. Den som gjør synd, er av djevelen.
1 Kor 6:9–10. Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.
297. Er en eneste av disse eller andre ondskaps-synder nok til å fordømme et menneske?
Ja, for om et menneske bare gjør en eller annen bestemt synd, som det fristes av eller får anledning til, så viser nemlig denne ene synd, som hersker i mennesket, at det ikke er omvendt, og at det i sitt hjertes dyp forakter Gud.
Jak 2:10. For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.
298. Er det noen forskjell på ondskaps-synder?
Ja, hos noen hersker de med forherdelse og stor sikkerhet som hos Hos andre hersker de uten forherdelse, og de gjøres med angst og uro i samvittigheten, som hos David i handlingen med Urias.
* 299. Hva er den høyeste grad av ondskap?
At et menneske som i sitt hjerte har vært til- strekkelig overbevist om sannheten, fornekter, spotter og forfølger denne sannhet og lære om gudsfrykt, uten at det er tvunget eller lokket til det. Men gjør det av fri vilje og bevisst forsett i stadig ubotferdighet. Dette kalles synd mot Den Hellige Ånd og hans embete og forlates ikke.
Matt 12:31. Hebr 6:4–6.
* 300. Er da ikke Guds barmhjertighet og Kristi fortjeneste kraftig nok til å forlate også denne synd?
Mangelen er ikke hos Gud og Kristus, for nåden og forsoningen er i seg selv tilstrekkelig nok og overgår alle synder. Men skylden ligger hos mennesket, som helt til enden fortsetter med sin fiendtlige spott og forfølgelse av den erkjente sannhet.
301. Kan en gjøre seg delaktig i andres synder og altså få del i straffen?
Ja, og det skjer når en har behag i dem, sier seg enig i dem, gir anledning, råd eller befaling til dem, og ikke hindrer eller straffer dem hvis en kan.
3 Mos 19:17. Men du skal irettesette din neste, for at du ikke skal få synd på deg for hans skyld.
1 Tim 5:22. Åp 18:4.
302. Hvilke er de alminneligste store synder mot Guds lov?
De er vantro, hykleri, ærgjerrighet, penge- griskhet, vellyst, vrede og utålmodighet.
303. Hvilke er de fornemste og største dyder etter Guds lov?
De er tro, kjærlighet, redelighet, ydmykhet, nøysomhet, måtehold, saktmodighet, tålmodighet og framfor alt et gudfryktig og himmelsk sinn.
304. Hva truer Gud dem med som overtrer hans bud?
At han vil straffe deres ondskap.
* 305. Skjer dette alltid i denne verden?
Nei. I noen tilfeller får nok den ugudelige en forferdelig død. Men ofte lykkes ondskapen så godt for ham at han blir prist salig. Likevel våkner hans sjel i helvete og i pinen.
Luk 16:23.
* 306. Rammer straffen her i tiden bare den ugudelige selv?
Nei, Gud straffer også barna for foreldrenes ondskap, inntil tredje og fjerde ledd.
* 307. Er det rettferdig å straffe sønnen for farens synd?
Ja, når han med den samme synden går i sin fars fotspor. Ellers heter det:
Esek 18:20, 19. En sønn skal ikke bære sin fars misgjerning. – – Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort etter dem. Han skal sannelig leve.
308. Hvor mange slags er Guds straff i alminnelighet?
Tre slags.
- Den legemlige, som krig, hungersnød, pest eller annen ulykke i landet og
- Den åndelige, som Guds vrede, at Gud tar bort sin Ånd og sin nåde og overgir synderen til et forvendt sinn, ja i
- Den evige straff, som er fordømmelsen til
Tilsvarende er det godes belønning tre slags, legemlig, åndelig og evig.
309. Hva godt lover Gud dem som holder hans bud?
At han vil gjøre miskunn mot dem inntil tusen ledd.
310. Hva menes det her ved miskunn?
Alt godt for legeme og sjel i tid og evighet.
1 Tim 4:8. Gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette liv og for det som kommer.
311. Hvem er det Gud lover sin miskunn?
Dem som elsker ham og holder hans bud.
312. Elsker da ingen andre Gud enn de som holder hans bud?
Nei.
Joh 14:21. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.
313. Hva er det å holde Guds bud?
Det er at en gjenfødt kristen som har fått nåde hos Gud, alltid har Guds vilje for øye, og av et oppriktig hjerte retter sine tanker, ord og gjerninger etter hans vilje.
Joh 14:23. Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord.
1 Joh 2:3–5. Ved dette vet vi at vi har lært ham å kjenne, om vi holder hans bud. Den som sier: Jeg kjenner ham! – og ikke holder hans bud, han er en løgner, og sannheten er ikke i ham. Men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen.
Matt 28:20. Lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
314. Kan en da holde Guds lov eller bud?
Ja, dersom en rett elsker Gud, både må og kan en ved Kristi kraft holde Guds bud i en oppriktig evangelisk ånd. Men å oppfylle loven fullkomment er umulig, og en fortjener derfor heller ikke noe. Men å holde Guds bud er bevis på tro og kjærlighet.
Joh 14:23. 1 Joh 5:3.
315. Kan vi da fortjene salighet ved å holde loven?
Nei, for
- Vår lydighet er en gjeld eller skyldig plikt.
Luk 17:10. Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er unyttige tjenere! Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
- Vi kan ikke holde loven ved kraften fra vår egen natur, men ved Guds nådes kraft, og det som Gud virker i oss, kan vi ikke opparbeide fortjeneste på.
Fil 2:13. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag.
- Vi holder aldri loven så fullkomment at ikke den villige ånds lydighet blir blandet med kjødets Likevel anser og belønner Gud i nåde for Kristi skyld vår ufullkomne lydighet.
Salm 130:3. Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
316. Men kan en ikke som apostelen Paulus komme så langt at en ikke med seg selv vet om noen forsettlige synder etter sin omvendelse?
Jo, for apostelen var også et skrøpelig menneske. Men selv om en kommer så langt, er en likevel dermed ikke rettferdig for Gud.
317. Hvorfor ikke?
Fordi loven er åndelig, og Gud, som dømmer oss, ser klart også våre tanker og begjæringer. Det vil si at han ser lengre enn noe menneske, ja, dypere enn vi selv ser inn i vårt onde hjerte. Å leve ærbart og rettferdig i det ytre, slik også hedninger kan gjøre, er derfor ikke å holde loven.
* 318. Er det ingen fullkommenhet å vente i dette liv?
Så fullkommen er ingen at synden blir helt utryddet, eller at striden mellom Ånden og kjødet opphører, og ingen feil mer er å finne. Likevel kalles og er en kristen fullkommen:
- I forhold til hans rettferdiggjørelse ved Kristus, som fullkomment har tatt bort all hans synd og fullkomment kledd ham i all sin egen rettferdighet.
- I forhold til hans helliggjørelse. Men da betyr ordet ikke en syndefri fullkommenhet etter loven, men at hjertet er oppriktig og redelig.
- I forhold til andre, som er svakere og mer ufullkomne, og som ikke har nådd den samme grad av åndelig modenhet i Kristus.
Fil 3:12, 15. Kol 1:28. Matt 5:48. 2 Kor 7:1.
319. Når vi nå streber etter å holde Guds bud, hva gjør vi da?
Da gjør vi gode gjerninger.
320. Hva er sanne gode gjerninger?
Ikke bare at en i det ytre viser andektighet, rettferdighet og kjærlighet, men indre hellige og gode tanker og følelser er også gode gjerninger. Guds Ånd virker alt dette i de gjenfødte Guds barn i samsvar med loven. Det er likevel ikke loven som tvinger dem, men de gjør det frivillig, drevet av troen og nåden – til Guds ære og nestens gagn.
Gal 5:22. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, sakt- modighet, avholdenhet.
* 321. Er da hedningenes og de ugjenfødte kristnes bønner, gaver og lignende også gode gjerninger?
Nei, ikke sanne gode for Gud, for det som ikke kommer av troen, er synd.
322. Er det da helt nødvendig å gjøre sanne gode gjerninger?
Ja, det er helt nødvendig for alle som vil bli salige, for det er et kjennemerke på Kristi gjenløsning, det flyter av troens natur, og i det vises den nye lydighet.
Hebr 12:14. Uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Luk 1:74, 75. Tit 2:11–14.
323. Men er gode gjerninger nødvendige som et virkende middel til rettferdighet og salighet?
Nei, selv våre beste gjerninger duger ikke til salighet, som før er sagt.
Fil 3:6–7. (Jeg var) i rettferdighet etter loven uten lyte. Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap.
324. Hvilket middel blir da et menneske rettferdig og salig ved?
Bare ved troen, som griper Guds nåde i Kristus.
Rom 3:28. For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.
325. Er da troen så viktig i vår kristendom?
Ja, den er det aller viktigste, for uten den er det umulig å behage Gud.
Hebr 11:6.
326. Hvor i min katekisme finner jeg mer undervisning om troen?
I den andre part, som handler om de tre kristelige trosartikler.
Tilbake til innholdsfortegnelsen