Om nattverdens sakrament

699. Hvor mange stykker må vi vite og merke oss ved dette hellige sakrament?

Særdeles fire stykker: hva sakramentet er, hvem som bør bruke det, hva det gagner, og hvordan en bør forberede seg for å nyte det verdig.

700. Hva er nattverdens sakrament?

Det er vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og sanne blod under brødet og vinen. Kristus har selv innstiftet det for at vi kristne skal ete og drikke det.

701. Hvor står det skrevet?

Slik skriver de hellige evangelister Matteus, Markus, Lukas og apostelen Paulus:

Vår Herre Jesus Kristus, i den natten da han ble forrådt, tok han brødet, takket og brøt det, gav sine disipler og sa: Ta dette og et det! Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg!

Likeså tok han kalken etter aftens- måltidet, takket, gav dem og sa: Ta denne og drikk alle av den! Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse. Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!

702. Hvem har innstiftet den hellige nattverd?

Vår Herre Jesus Kristus, og på hans sannhet og allmakt må vi grunne vår tro i denne hemmelighet.

* 703. Når har han innstiftet den?

I den natt da han ble forrådt til døden. Derfor kalles den også den hellige nattverd.

* 704. Er det av noen særlig betydning at nattverden ble innstiftet nettopp på dette tidspunkt?

Ja, det viser Jesu kjærlige omsorg for oss. Enda han visste om sin straks forestående dødsangst, tenkte han mer på oss enn på seg selv.

705. Hvordan innstiftet han dette hellige sakrament?

Med særskilte ord og gjerninger både ved utdelingen av brødet og av vinen.

706. Hva gjorde og sa han ved utdelingen av brødet?

Han tok brødet, takket og brøt det, gav osv.

707. Hva gjorde og sa han ved utdelingen av vinen?

Han tok kalken eller begeret med vin i, takket og sa: Drikk alle av den! osv.

708. Hva forplikter disse ord og gjerninger oss til?

Til å tro ordene og gjøre etter dem.

709. Hvor mange slags ting tror vi å være til stede i nattverdens sakrament?

To slags, noen jordiske og synlige, noen himmelske og usynlige.

710. Hvilke er de jordiske ting?

Naturlig brød og vin.

Luk 22:18.

711. Hvilke er de himmelske ting?

Jesu Kristi sanne legeme og blod, forenet med brød og vin.

712. Kan du se og merke det?

Nei, jeg ser og smaker ikke noe mer enn brød og vin.

713. Tror du da ikke at du mottar noe mer enn brød og vin?

Jo, jeg tror at jeg med brødet nyter Kristi sanne legeme og med vinen Kristi sanne blod.

714. Hva får deg til å tro dette?

Disse ord: Ta dette og et det! Dette er mitt legeme; drikk osv.

* 715. Skal vi forstå dette slik at brød og vin ved velsignelsen blir forvandlet til Kristi legeme og blod?

Nei, på ingen måte. Brød og vin beholder sin natur og blir det samme som før. For etter velsignelsen kaller Paulus det ennå brød, og erfaring viser at det kan råtne liksom annet brød. Det jordiske og det himmelske er nemlig forenet bare mens sakramentet utdeles og nytes. Derfor må det aldeles ikke utøves noen overtro med det som blir igjen.

* 716. Skal vi da forstå ordene slik at brød og vin bare skal bety eller minne oss om Kristi knuste legeme og hans utøste blod?

Nei, det stemmer heller ikke Frelserens ord, for han sier ikke: Det b e t y r , men: Det er mitt legeme osv.

717. Hvordan er det da Kristi legeme og blod?

Vår fornuft kan og skal ikke utforske dette. Men på grunnlag av Guds ord sier vi: Brød og vin i nattverdens sakrament er Kristi legeme og blod ved en skjult,  men likevel sann og  virkelig forening, forbindelse eller samfunn.

718. Hva bekrefter vi denne læren vår med?

Med disse ord av Paulus:

1 Kor 10:16 Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme?

1 Kor 11:23–25. Matt 26:26.

* 719. Skal Kristi legeme og blod være til næring for legemet?

Nei, nattverdens sakrament er ikke innsatt til legemets behov. Men liksom brød og vin på det kraftigste styrker og oppliver legemet, så er Kristi legeme og blod næring for sjelen og det åndelige liv.

720. For hvem er den hellige nattverd innsatt?

Bare for sanne kristne som har den alder og dømmekraft at de kan prøve seg selv, men ikke for de som mangler forstand eller umyndige barn.

721. Er da alle de som har forstand og dømmekraft, skikket til å nyte den hellige nattverd?

Nei, ifølge Kristi innstiftelse bør ingen annen ete av dette brød og drikke av denne kalk enn hans egne disipler, det er: botferdige og troende etterfølgere. Men de som lever som fiender av hans kors, må derfor ikke på noen måte nyte nattverden.

1 Kor 10:21. Dere kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. Dere kan ikke ha del i Herrens bord og i onde ånders bord.

722. Har da en ugudelig ingen rett til nattverden eller noe gagn av den?

Nei, slett ikke, så lenge han fortsetter i sin uomvendte tilstand uten forandring i sinnelaget. For liksom en naturlig død ikke kan spise naturlig mat, så kan en åndelig død, det er: ubotferdig, som kalles levende død, ikke være tjent med åndelig mat. For til åndelig mat hører et åndelig liv, som skal styrkes ved maten.

* 723. Men kan de ugudelige ikke vekkes opp og bli bedre ved at de får sakramentet, og altså i den hensikt gis adgang til dette?

Nei, for nattverden er et bekreftelsens sakrament som styrker menneskene i den tilstand de er i. Derfor må de ved Guds nåde først omvende seg av hjertet, for ellers blir de verre og ikke bedre om de nyter nattverden. Nådens midler gagner nemlig ikke bare fordi en bruker dem, men når en bruker dem verdig i tro og i den rette orden.

1 Kor 11:17. Jeg kan ikke rose at dere kommer sammen til skade og ikke til gagn.

1 Kor 11:30. Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn.

724. Hvorfor går da mange som ikke frykter Gud, til Herrens bord?

Enten fordi de ikke kjenner Guds vilje og søker en falsk trøst i nattverden. For de mener at det er å forlikes med Gud, selv om de i hjertet fortsetter å være hans fiender og er bare i noen dager tilbakeholdne med å synde.

Eller fordi at de ikke vil skjemme seg ut overfor andre i menigheten hvis de forsømte nattverden.

* 725. Hvorfor tillater en dem som ikke frykter Gud, å gå til Herrens bord?

Fordi en ikke kan se inn i hjertet deres, men i kjærlighet håper den forbedring som de da lover med munnen.

* 726. Men om en ikke kan utelukke hyklere, så burde en vel kunne utelukke dem som lever i stor uvitenhet eller i åpenbare synder, fra de helliges samfunn?

Ja, når deres blindhet og uvitenhet, falskhet og ubotferdighet ved visse prøver er åpenbar, da bør de også utelukkes og skjæres vekk som råtne lemmer for at det hellige ikke skal bli kastet for hunder.

Matt 18:15–18. Men om din bror synder mot deg, så gå og tal ham til rette, han og du alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for at enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn. Men vil han ikke høre på dem, da si det til menigheten. Hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en toller! Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

* 727. Hvorfor kaller vi nattverden en kommunion eller et fellesskap?

Med dette sikter vi både til det fellesskapet de troende har med sitt hode, Kristus, og det kjærlighetsfellesskap hans lemmer har  seg imellom, som brødre og søstre. Dette viser seg også ved det at de troende går til nattverd sammen. Derfor trekker ingen seg bort fra nattverd i fellesskap for å gå over til privat nattverd for seg selv uten at det er nødvendig. Aller minst vil en troende gjøre dette av stolthet eller fordi han tenker å oppnå mer andakt for seg selv ved den private kommunion.

Joh 6:56. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.

1 Kor 10:17. Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brød.

1 Kor 12:13.

728. Hvilken nytte har vi av å spise og drikke slik?

Det ser vi av ordene: «Det gis for dere», og: «Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.» Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det også liv og salighet.

729. Har da ikke en troende syndenes forlatelse, liv og salighet, før han kommer til Guds bord?

Jo, men han får det også i dette hellige sakramentet. Samtidig blir han gitt et synlig bevis eller pant på syndenes forlatelse når han tar imot Kristi legeme og blod. Det er jo ved dette legeme og blod Kristus har sonet synden og brakt oss liv og salighet. For Kristus sier: «Dette er mitt legeme, som gis for dere,» og: «Dette er mitt blod, som utgytes for dere til syndenes forlatelse.»

* 730. Hva for liv og salighet får de troende i sakramentet?

De får ikke bare en forsikring om det evige liv som venter dem, men de blir også kraftig styrket i det åndelige liv som begynte ved gjenfødelsen. Det fører altså til større tro, håp, kjærlighet, tålmodighet, ydmykhet, bønn og alle Åndens frukter av Jesu overstrømmende rikdom.

Joh 6:54–56. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal oppreise ham på den siste dag. For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.

731. Hvordan kan det å spise og drikke gjøre så store ting?

Det at vi spiser og drikker, gjør det ikke, men de ordene som står her: «Det gis for dere,» og: «Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.» Disse ordene er hovedsaken i sakramentet  – sammen med det å spise og drikke. Den som tror disse ordene, har det ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.

732. Hva er da det aller viktigste ved bruken av den hellige nattverd?

Det er, som Luther med rette sier, at vi tror ordene «for dere». Det vil si at den botferdige med begjærlig tillit holder fast ved at Kristus har sonet fullt ut nettopp for hans synder.

733. Hva skal en kristen spesielt huske på når han nyter den hellige nattverd?

Kristus sier:

Luk 22:19. Gjør dette til minne om meg!

Og Paulus sier:

1 Kor 11:26. For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

* 734. Hva er det å minnes Kristus og forkynne hans død?

Det er andektig å betrakte hele Kristi lidelse, korsfestelse, død og alt det som hører med, å se på det som det eneste fullkomne forsoningsoffer for sine synder, ved dette la seg kraftig styrke i troen, og vekke sin sjel til brennende gjenkjærlighet ved å tenke på Jesu ubegripelige kjærlighet i å lide så smertelig for oss. Det er inderlig å glede og fryde seg i sin frelser, hjertelig takke, love, prise og opphøye ham; og vise sin takknemlighet med ny og mer alvorlig iver i helliggjørelsen og større tålmodighet i lidelser, ved kraften av hans livgivende legeme og blod, og etter eksempel av den Korsfestede selv.

735. Hvorfor skal vi tenke på Kristi død og forkynne den?

For at vi skal lære å tro at ingen  skapning kunne sone for våre synder, uten alene Kristus, sann Gud og menneske, og for at vi skal lære å bli forskrekket for våre synder og se hvor store de er, og for at vi skal glede og trøste oss bare ved ham, og således bli salige ved denne tro.

736. Hvor ofte skal en gå til Herrens nattverd?

Kristus har ikke satt noen bestemt tid, så de troende står fritt her. Men at det bør skje ofte, ser vi tydelig nok av ordene:

Kor 11:26. For så ofte som dere eter dette brød

737. Hva skal formane og tilskynde en kristen til å nyte nattverden ofte?

For det første er det både Kristi befaling og løfte som skal drive ham til det, og for det andre hans egen tunge syndenød. Det er på grunn av denne nøden at Gud ber, lokker og gir sine løfter.

738. Hva skal et menneske da gjøre når han ikke kan finne noen slik nød og heller ingen hunger og tørst etter sakramentet?

Det beste råd for ham er at han går i seg selv og prøver om han ennå har kjød og blod, det vil si en syndig natur, og tror det som Skriften sier om det.

Gal 5:17. Rom 8:8

* 739. Men hvis nå en kristen var i en slik situasjon at han ikke kunne få det hellige sakrament, f.eks. på lange reiser eller i ikke- kristne land?

I et slikt nødsfall ville han få samme kraft ved å spise og drikke åndelig, dvs. når han i troen nyter Kristus i Ordet. «Tro, så har du spist,» sier Augustin.

* 740. Er det ellers synd å holde seg lenge borte fra den hellige nattverd, når en har anledning til å få den?

Ja, særlig når det skjer av forakt for nåden, sikkerhet, likegyldighet, åndelig stolthet eller lignende. Da er det en stor synd og utakknemlighet mot vår kjærlige Frelser, som  har innstiftet nattverden. Han sier jo så tydelig og vennlig:

Luk 22:19. Gjør dette til minne om meg!

741. Men er det likegyldig hvordan det skjer, når en bare går ofte og følger skikken?

Nei, langt fra, for ille er det å bli bestandig borte, men langt verre er det å gå uforberedt og uverdig til nattverden, for da blir fordømmelsen desto større.

1 Kor 11:27–29.

742. Hva skal en da gjøre for å unngå en slik fare?

En skal foreta en nøye og alvorlig selvprøve før en går til nattverd. Aller først skal en hjertelig be om Den Hellige Ånds hjelp til denne høye og hellige gjerningen. Paulus formaner til selvprøve med ordene:

1 Kor 11:28. Hvert menneske prøve seg selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken!

743. Hvem skal en etter disse ord prøve?

Ikke andre mennesker, men seg selv.

Gal. 6:4.

744. Hva er det å prøve seg selv?

Det er å samle sine adspredte tanker og i stillhet trenge inn i sitt eget hjerte under bønn og betraktning av Guds ord. Som overfor Guds ansikt skal en nøye undersøke hvordan det står til med sin sjel, livsførsel og hele kristendom, både det indre liv og den ytre ferd, og alt skal prøves alene etter Guds ord, loven og evangeliet. I en slik selvprøve må en vokte seg vel for den bedragerske egenkjærlighet, som så lett uten grunn vil si at det står bra til med sin egen sjel. På den annen side må anfektede og tungsindige mennesker være på vakt mot å engste seg uten grunn, for ved vantro kan kjødet snike seg inn likså vel som ved sikkerhet. 1 Kor 3:18. Salm 139:23, 24.

745. Hvilke stykker skal menneske særlig prøve?

Disse tre stykker: Anger og bedrøvelse over synden, tro til Kristus og det nye forsett.

* 746. Hvordan prøver en sin anger og bedrøvelse?

• En skal prøve seg etter de ti bud i deres åndelige betydning, om en virkelig kjenner så vel arvesynden som sine gjørlige synder i deres avskyelighet.
• En skal granske hele sin kristendom i hva en tror, gjør og unnlater, i tanker, begjæringer, ord og gjerninger, sine plikter mot Gud, seg selv og sin neste; sin bønn og bruk av Guds ord, sin årvåkenhet og daglige kamp mot de åndelige fiender, særlig mot de synder som vår onde natur, vanen, levemåten eller anledningen mest pleier å friste oss til; og om en vokser eller går tilbake i det gode.
• En skal tenke etter om en inderlig er bøyd og skammer seg over sine feil mot den gode Gud som virkelig ser langt flere synder enn vi selv merker.
• En skal prøve om en av hjertet hater alle synder, og om en kjærlig er forlikt med sin neste og ikke har noe uoppgjort med ham.

* 747. Hvordan skal en prøve sin tro?

En skal undersøke om en har den nødvendige kunnskap om Gud, hans vesen, vilje og velgjerninger, særlig om Kristus, om gjenløsningen ved ham og den hellige nattverd. Om en har latt Den Hellige Ånd få virke, så denne kunnskap ikke bare er i hjernen, men også levende og kraftig i hjertet. Om en av guddommelig overbevisning samtykker i Guds ord. Om en har en sann hunger og lengsel etter Guds nåde i Kristus, en hjertelig tillit til at Kristus fullt ut har sonet for våre synder. Om en da søker saligheten alene i Kristi blod. Om troen altså ikke er en død, falsk, innbilt og selvgjort tro, men sann og levende som også forandrer hjertet.

Kor 13:5. Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner dere ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven.

* 748. Men hvis åndelig sorg eller sterk anfektning gjør at en ikke kan føle og finne sin tro, hva da?

Da skal en ransake etter troens ubedragelige kjennetegn, nemlig dens frukt og virkning, som også vitner om troens sannhet.

* 749. Hvilken er denne frukt og virkning?

Den aller sikreste og alltid gjeldende frukt og virkning av troen er at en hjertelig hater og avskyr alle synder, særlig sine egne onde tilbøyeligheter, og har oppriktig kjærlighet til Gud og sin neste, aller mest til Guds barn.

* 750. Hvordan skal en prøve sitt nye forsett?

En skal spørre:

• Om en har et fast og ikke et overfladisk forsett om å ville bevare troen og en god samvittighet, om en ikke bare vil gi avkall på alle frivillige synder, uten et eneste unntak, men også mer og mer rense seg fra synder som skyldes uvitenhet, uaktsomhet og skrøpelighet. Og især med større nidkjærhet våke og stride mot sin hovedfiende, de kjæreste skjødesynder, ja også sky all anledning til synd, dårlig selskap og tvilsomme ting.
• Om en vil være mer tro og alvorlig i kjærlighet til Gud og nesten, i å være på vakt i alle fristelser, i sitt spesielle kall og i alle kristendommens forhold.
• Om en i Kristi kraft er fast bestemt på å bli bestandig inntil enden i det som er nevnt ovenfor, uansett hva en skulle lide, om det så var døden.

751. Hvorfor skal en så nøye prøve og vokte seg ved sakramentets bruk?

Fordi misbruk av nattverden ved å nyte den uverdig, det vil si i ubotferdighet og vantro, virker evig død i stedet for liv og salighet.

1 Kor 11:29. For den som eter og drikker, han eter og drikker seg selv til dom dersom han ikke akter på Herrens legeme.

752. Er da noe menneske verdig til å få dette himmelske måltid?

Dersom det å være verdig betydde at en skulle være helt fri for synd eller verdig i seg selv, da fantes det ingen verdig i dette livet. Men etter Guds ord er de verdige og vel skikket som av et ydmykt, begjærlig, botferdig og redelig hjerte søker nåde uten fortjeneste alene ved troen til Kristus. For at troen deres kan bli styrket, rådes derfor bekymrede og anfektede sjeler snarest mulig å bruke dette sakrament når de er fattige i ånden og kjenner seg helt uverdige til det.

Matt 9:12, 13.

753. Hvem tar da imot dette sakramentet på en verdig måte?

Å faste og forberede seg legemlig er vel en god ytre skikk, men verdig og vel forberedt er den som tror ordene: «Det gis for dere» og «Det utgytes for dere til syndenes forlatelse.» Uverdig og uskikket er derimot den som ikke tror disse ordene, eller tviler på dem. For ordet «for dere» krever hjerter som tror.

754. Er det virkelig nødvendig å forberede seg ved å faste?

Det er ikke befalt av Gud og er ingen plikt for den som ikke tåler det. Men det er en god ytre skikk, som virker større andakt hos noen.

755. Hvordan skal en kristen forholde seg når han nyter det hellige sakramentet?

Han må ærbødig ha for øye Guds store hellighet og ubegripelige menneskekjærlighet, erkjenne sin egen uverdighet, vende sinn  og sanser  bort fra jordiske ting, oppløfte sin sjel til Gud, betrakte Kristi lidelse, død og forsoning, lengte etter nærmere forening med ham, og på den måten ta imot sakramentet i bønn og tro med ydmykhet, glede og takk.

756. Hvordan skal en kristen forholde seg etter at han har fått den hellige nattverd?

Han skal, ikke én eller noen få dager, men alltid holde seg inderlig nær til sin sjels brudgom, takke og prise ham av all makt for den store nåde som er vist ham, våke over denne nåde, oppmuntre seg i troen, håpet og kjærligheten, vende sinnet fra verden, lengte mer og mer etter sin Jesus, forkynne hans død med ord og gjerning, i hans døds kraft døde og drepe synden, søke å rette opp det hittil forsømte gode, etterfølge Jesus villig på den trange vei, og på den måten, i daglig fornyelse inntil døden, vise seg som et levende lem på Jesu legeme.

2 Kor 5:15. 1 Pet 2:24. Gal 2:20.

757. Kan det mennesket være sikker på å dø salig som tror slik og lever i samfunn med Jesus?

Ja, han er i sannhet et Guds barn og himmelens arving.

 

Neste: Kort sammendrag om den saliggjørende sannhet

Tilbake til innholdsfortegnelsen