Den tredje bønn
Skje din vilje, som i himmelen, så òg på jorden.
Hittil har vi bedt om at Guds navn må bli æret av oss, og at Hans rike må ha framgang blant oss. De to bønnene omfatter alt det som angår Guds ære og vår salighet, så vi får Gud med alle sine goder til vår eiendom. Men nå er det meget nødvendig at vi holder fast ved dette og ikke lar oss rive fra det. Vi kan sammenligne det med et godt styre i et land. Der er det ikke nok med at det er noen som er flinke til å bygge opp og regjere, men det må også være noen som kan forsvare, beskytte og våke omhyggelig over de styrendes gjerninger. Slik er det også her. Nå har vi jo bedt om det som er høyst nødvendig, nemlig om evangeliet, om troen, og om Den Hellige Ånd til å regjere oss og frigjøre oss fra djevelens makt. Men dette er ikke nok. Vi må også be Gud om at Han vil la sin vilje skje. For hvis vi vil holde fast ved dette, må vi nok utstå mangfoldige angrep og slag fra dem som drister seg til å ville forebygge og hindre de to foregående bønnene.
Det er nemlig ingen som vil tro hvordan djevelen setter seg imot dette. Han kan ikke tåle at det er noen som lærer og tror rett. Det gjør ham usigelig vondt at han må la sine løgner og avskyeligheter vise seg i sin sanne skikkelse, etter at han har pyntet dem med det herligste skinn av Guds navn. Da må han nemlig stå der til skamme; og han må også se på at han blir drevet ut av hjertet og at det blir et hull i hans rike. Derfor larmer og raser han av all makt som en oppbrakt fiende, samler om seg alt som er under ham, og tar også verden og vårt eget kjød til hjelp. Kjødet vårt er jo i seg selv fordervet og tilbøyelig til det onde – selv om vi har mottatt Guds ord og tror det. Og verden er jo ond og syndig. Så opphisser han da alt mot oss og puster til ilden, for å hindre oss og drive oss tilbake og felle oss, og igjen bringe oss under sin makt. Det er hans vilje, sinn og tanke, og det er alt han trakter etter dag og natt. Derfor er han ikke uvirksom et øyeblikk, men bruker alle kunster, knep, midler og måter som han kan tenke ut.
Dette er noe vi sannelig må være forberedt på. Så sant vi vil være kristne, kan vi ikke vente annet enn at vi får djevelen med alle hans engler og verden til fiender. Og de forsøker på alle måter å bringe ulykke og hjertekval over oss. Der hvor Guds ord blir prekt, blir tatt imot, blir trodd og bærer frukt, der skal det kjære hellige kors heller ikke bli borte. Der må nok ingen tenke seg at han skal få fred. Nei, han må være beredt til å ofre alt hva han har på jorden: gods, ære, hus og hjem, hustru og barn, legeme og liv. Men dette er noe som gjør vondt for kjødet og den gamle Adam i oss. For det gjelder nå å stå fast og lide tålmodig, hvordan man enn angriper oss, og gi slipp på det en tar fra oss.
Derfor er det her like nødvendig som noe annet sted at vi stadig ber: Kjære Far, la din vilje skje, og ikke djevelens og våre fienders vilje, heller ikke alle deres som forfølger og prøver å undertrykke ditt hellige ord eller hindre ditt rike. Gi oss også at vi i tålmodighet bærer alt det som vi må lide under dette, og vinner seier, så ikke vårt arme kjød viker eller faller fra av svakhet eller treghet.
Disse tre bønnene inneholder også i enfoldighet den nød som gjelder Gud selv, dog alt for vår skyld. For alt det vi ber om her, gjelder bare oss. Vi ber, som før nevnt, at det som ellers må skje utenfor oss, også må skje innen i oss. For det er jo slik at Hans navn må helliges og Hans rike må komme uten at vi ber om det. Og likedan må Hans vilje skje og bryte gjennom, selv om djevelen og alle hans tilhengere blir vrede, raser og larmer, og kjemper for å få utryddet evangeliet. Men det er for vår skyld vi må be at Hans vilje også blant oss kan ha uhindret framgang mot deres raseri, så de ikke kan få utrettet noe, men at vi må stå urokket mot all vold og forfølgelse og være tilfreds med Hans vilje.
En slik bønn skal da være det våpen og verge som vi kan bruke til å slå tilbake og nedkjempe alt hva djevelen, paven, biskoper, tyranner og vranglærere kan gjøre mot evangeliet vårt. La dem alle sammen bli harme og prøve alt de kan. La dem rådslå og beslutte hvordan de vil undertrykke og utrydde oss, for å få gjennomført sin vilje og beslutning. Mot dette skal en kristen eller to, som oppsender denne bønnen, være vår mur, som de vil strande på og gå til grunne. Den trøst og den sikkerhet har vi at djevelen og alle våre fienders vilje og foretagender skal og må bukke under og bli tilintetgjort, hvor stolte og sikre og mektige de enn viser seg. For hvis deres vilje ikke ble brutt og forhindret, så kunne Guds rike ikke bli på jorden, og heller ikke kunne Hans navn bli helliget.
Tilbake til innholdsfortegnelsen